Fobi er en følelsesmessig ting. Den som er rammet skjønner vanligvis at det man er redd for ikke er farlig, men det er ikke samsvar mellom det man tenker og det man føler. Det er klart at den som har sterk angst for noe, gjør hva man kan for å komme seg unna. Fobi dreier seg om å være hemningsløst redd for noe. Følelsen av panikk og katastrofe utløses ofte hos en som har fobi mot krypdyr som edderkopper og insekter. Dyrefobier er mest vanlig, og av disse igjen er det flest som har edderkoppfobi.De norske edderkoppene som måtte befinne seg i hus og hjem, og skog og kratt er riktignok både små og uskyldige, men for øynene til en med fobi forvandles de til uhyrlige monster med kjempebein og ekle kropper. Noe med det aller verste kan være å være i et rom der du ser en edderkopp stikker og gjemmer seg. Man holder bare ikke ut tanken på at den er der et sted. Ofte er det vanskelig å gå inn på utedoer og i fjøs eller andre gamle murbygninger, og problemer oppstår også ute i naturen. Til og med bare det å se et bilde av en edderkopp kan utløse en sykelig følelse av kvalme og angst.
En dag, en vakker dag, så skal jeg kurere min edderkoppfobi! En vakker, vakker, vakker, vakker.... puhh... vakker, vakker dag! Heh..
Om meg? Det spørs hvilket speil jeg ser i. Jeg har fargene, speilet har formene! ..det skulle egentlig være til ettertanke, men det hørtes bare veldig spiseforstyrrende ut. Jeg vet ikke, tenk en ny tanke.
Med et blekt smil fortalte du om drømmer, om en evig dans til ensomme sjelers hvisken - de dødes dans...
Du sa du ville drømme, jeg bad deg være våken.
Feberhet banking bak det blå. Vonde bønner bak låste dører.
Min venn... Maskemakeren... Drømmefangeren.
Kanskje var du aldri våken nok til å se klart.
Du ville bare drømme deg inn i de dødes dans. Vi skulle vekket deg da vi fortsatt kunne, for nå er det din vage stemmes hvisken i våre drømmer for alltid...