Strawberry swing.

Det er ikke så kjempelenge til mattetentamen. Nå skal du få se mitt forhold til matte.

TADAAAA:



Dessuten hadde ikke tittelen noe å gjøre med noe :}

Luciadagen.

Lussekatter er en type gjærbakst som i Norden først og fremst bakes til Luciadagen 13. desember. Lussekattene er formet som små boller, kringler og liknende. Lussekattene skal tradisjonelt være gule, og for å få den riktige fargen brukes krydderet safran. Et billigere alternativ er gurkemeie, som også gir en annen smak.
Navnet lussekatt er lånt fra svensk der tradisjonen med å feiere Luciadagen har lange tradisjoner.

Oppskrift
- 2 egg
- 2 dl sukker
- 150 gr smør
- 5 dl melk
- 1 kg hvetemel
- 1 ts salt,
- 1 gr safran
- 75 gr gjær
- rosiner

Smelt smør, ha det i melken og varm til romtemperatur. Løs opp gjæren i væsken. Pisk eggene og sukker og bland det i væsken. Bland salt, safran og det meste av melet i deigen og kna den godt. Legg et klede over og la den heve på lunt sted til dobbelt størrelse.

Elt deigen ut på et bord drysset med mel. Bak ut lussekatter og la dem heve på plate i 20-30 minutter (dekket med klede). Når de er ferdig hevet pensles med sammenpisket egg. Bruk rosiner som pynt.

Stekes midt i ovnen på 225°C.

ENJOY! :}

KILDE:
http://no.wikipedia.org/wiki/Lussekatter

Sinn..s..sykt!

Seriøst?! Du kaller MEG syk? Du kaller meg syk? Haha. Jeg ler. Du, du som bare går rundt og tenker basso continuo, Mozart, toccata og ostinatform hele dagen. Dèt er bra sykt, det. Det er du som er syk. Du ser ut som en ball. Som vagger. En vaggende ball. Med ukontrollerbare øyenbryn. Sykt. Syke, syke.. ting!
Ikke sant? Forstår du?

Fint hår, btw.

Knuddlknaddlnato 2.

Julestemningen er borte. Alle episodene og sesongene av Sex and the City har jeg sett ferdig. Bikkja har skabb. Jeg er trøtt og sliten. Jeg må bruke hele helga til å øve til tentamen. Jeg er eeekstremt amper. Kan det bli bedre? :)

Theoballj.

En liten pus i hus. Håper jeg <3

Knuddlknaddlnato.

Jeg, eh.. Haha. Ja. Pinlig. Jeg traff virkelig ikke spikeren på hodet, for å si det sånn. Og i dag var jeg nesten like dårlig som på tirsdag. Eller vent.. Nei, ikke tirsdag. What? Hæh. Hvordan dag var det, da? Djiiz. Åååh. Haha. Det var jo på fredag, og da var det på tirsdag jeg var like dårlig som i dag. Nei, serri, var det tirsdag?! Vel, i alle fall var det lørdag og søndag. Og tirsdag. Ja, det var tirsdag! Satan, for en knøl.

Jul.

Det er snart jul. Advent. Jeg gleder meg sånn til jula i år. Det er kjemperart, for jeg har ikke gledet meg til jula på mange år. Jeg gleder meg ikke til pakkene og kakene og maten og alt det som jeg gledet meg til da jeg var liten, men jeg gleder meg til å pynte juletreet, stå opp på julaften og se i julestrømpen, til å treffe de i familien jeg ikke har truffet på ett år (sist jul) og til stearinlysene og ilden i ovnen og å se på at snøen daler ned og legger seg som et tykt lag over grenene på trærne. Og til lukten. Lukten av jul. Mandarin. Nellik. Og til julesangene. Og julekalenderen. Og de koselige tegneseriene på tv.
Jula i år skal bli minst tre ganger bedre enn jula i fjor. Og så skal ikke adventstiden gå til stressende julegavehandling, for den skal jeg gjøre meg ferdig med fort. Jeg er faaaktisk godt i gang! Og det er ikke verst, det. Jeg har troen på jula 08. Den vil utmerke seg! Det har jeg bestemt!

Men nå må jeg passe meg. Jeg må ikke ha for store forventninger. Det er litt farlig, for da blir man som oftest skuffet. Men jeg holder på håpet.

Dessuten har jeg nettopp besøkt 50-tallet, og her likte jeg meg godt! Jeg tror jeg blir her en stund til. :)

Harmoni.

Jeg la pennen til side, dyttet brillene litt lengre ut på nesen, og flyttet blikket bort fra papiret. Det var så stemningsfullt, med en slags mystisk belysning i rommet. Det eneste lyset jeg hadde, var parafinlampen rett foran meg.
Jeg foldet hendene og kastet et raskt blikk ut gjennom vindusruten. Det så kaldt ut der ute. Disen hang over trærne og skygget utsikten lengre bak. Det var i grunn ganske vakkert å se på, og det stod på en måte i stil med belysningen her inne.
Det begynte å bli mørkt ute. Månen kom mer og mer fram bak grenene på trærne, langt der bake i det fjerne. Månen er alltid så kompakt, så fascinerende. Rund som en ball, men man kan likevel se den ujevne overflaten på den.
Jeg droppet synssansen, og lukket øynene. Fokuserte heller på det jeg kunne sanse uten å se. Det første var lukten. Hva kjente jeg? Det luktet advent, starten av desember. Jeg tror det er det jeg forbinder parafinlampen med, nettopp juleforberedningstiden.
Øynene mine var fortsatt lukket. Oppmerksomheten var nå rettet mot hørselen. Uten å anstrenge meg kunne jeg høre elva utenfor huset så klart og tydelig. Kombinasjonen mellom elva, disen rundt trærne, månen der ute, den mystiske stemningen og den søte parafinlampe-lukten gjorde det hele så komplett. Som et slags fullført pusslespill. Brikkene var ikke lengre individuelle og utgjorde ikke hver sin identitet, de fylte hverandre og gjorde hele bildet fullstendig. Jeg kunne føle de melankolske øynene mine på den apatiske kroppen. Det var på kanten til et paradoks.
Jeg sperret opp øynene, og i dèt øyelokkene gled oppover øyeeplet, så jeg at mørket hadde omringet huset. Før jeg fikk tenkt tanken, så jeg kråkene samle seg i skogen. Skrikene deres flerret luften, og det gav meg en urovekkende følelse i magen. Makan til kråkeskrik hadde jeg ikke hørt på lenge. Det var på grensen til ubehagelig, så jeg reiste meg opp for å lukke vinduet.
Det ble så stille. Jeg skjøv trestolen jeg hadde sittet på under bordet, og la meg godt til rette i sofaen. Jeg kjente roen spre seg i kroppen. Pusten min var tung, og jeg følte dens siste drag. Jeg hørte stillheten.
Den tilfredsstilte mine siste behov. Alt var i harmoni.

Into the wild.

"Some people feel like they don't deserve love. They walk away quietly into empty spaces, trying to close the gaps of the past."

"If we admit that human life can be ruled by reason, then all possibility of life is destroyed."

"The core of mans' spirit comes from new experiences."

"What if I were smiling and running into your arms? Would you see then what I see now?"

"The sea's only gifts are harsh blows, and occasionally the chance to feel strong. Now I don't know much about the sea, but I do know that that's the way it is here. And I also know how important it is in life not necessarily to be strong but to feel strong. To measure yourself at least once. To find yourself at least once in the most ancient of human conditions. Facing the blind death stone alone, with nothing to help you but your hands and your own head."


- I'm supertramp! ..and you're super apple!
You are the apple of my eye.

Dagens lille lure!

Nå skal du høre:
En fugl var ute og fløy da den ble rammet av en kaldfront, og datt kald og forfrossen til bakken. Det lille hjertet slo ikke lenger. En ku kom og la en dose avføring oppå den lille døde, og varmen fra ekskrementene våknet pip-pipen til live igjen. Pip-pipen ble så glad at den begynte å synge, og da kom en kattepus og slukte den lille skapningen.

Moral:
De som driter på deg er ikke nødvindigvis dine fiender, de som drar deg opp fra driten er nødvendigvis ikke dine venner, og; hold kjeft når du er glad.

Follow the path.

Jeg stod ute på en eng. En grønn eng. Bare grønt gress rundt meg. Det eneste jeg kunne se, var grønt gress og en stor skog. Og en sti. Jeg gikk til stien, den førte inn i skogen. Jeg fulgte stien inn i skogen. Det var mørkt. Solen skinte knapt mellom trærne. Det var koselig. Fint. Nydelig. Det minnet meg om noe. Noe hvitt med røde striper på som lukter søtt. Hva enn det kunne være..
Jeg fulgte stien litt til. Da så jeg et trehus. Et koselig, perfekt trehus. Et lite trehus med gress på taket.
Jeg gikk til trehuset. Så inn vinduet. Stearinlys. Gyngestol. Gammel sofa. Trebord. Peis med ild. Gammel matte. Koselig. Varmt. Lav musikk. Fin musikk.
Ferdig.
Nei. Litt til.
Løp ut av skogen. Ut på den grønne enga. Bort fra stien. Bort fra skogen. Løp. Løp. Løp. Stoppet. Så rundt meg. Ingenting. Bare grønn eng. Grønn eng og hvitt. Gikk mot det hvite. Tåkete. Mer hvitt. Gikk ut av enga, inn i intet.

Til ettertanke.

Det er viktig å bruke innestemme selv om man er
ute.

- Andrea Gjervik, 2008.

Hvis ikke dèt var dagens lille vekker, så vet ikke jeg.

Uganda, lalala.

Her har vi AIDS-sangen vi har lært av våre ugandiske venner. Den har brent seg fast på hjernen min, og det er ikke snakk om at den vil slippe taket heller. Jeg håper jeg ikke er den eneste som synger denne sangen til alle døgnets tider. SÅ hjerteløs og kald er jeg faktisk. Kanskje jeg til og med synger den i søvne, eller gjør noen passende moves mens den surrer og går oppe i topplokket. Men hey, respect.


Philly Lutaaya - Alone.

Norrønsk verdensbilde.

Yggdrasil er verdenstreet i norrøn mytologi. Så lenge dette treet blomstrer og holder liv, vil verden leve. Yggdrasil er verdens sentrum.

Menneskets hjem heter Midgard, for det ligger i verdens midtre. Midt i Midgard bygde gudene et mektig sted til seg selv, slik at menneskene ikke skulle føle seg enslig og forlatt. Dette stedet kalte de Åsgard, og det er her Yggdrasil har sine røtter. Åsgard, som er en svær gudeborg, er beskyttet av tykke murer, og for å komme seg hit må man passere Bifrost, som er broen mellom gudenes og menneskenes verden.

Utenfor Midgard ligger blant annet Jotunheimen, og det er her trollene og jotnene bor. Dette er et fryktet sted hvor det herjer skumle og ukjente krefter. Og helt ytterst, utenfor Midgard, ligger det store verdenshavet. Æsene kastet en gang Midgardsormen ut i verdenshavet fordi de ønsket å overvåke og ha mer kontroll over farlige monstre. Her har Midgardsormen ligget og blitt større og større, og nå er den så stor at den biter seg selv i halen.

Det er ni verdener i verdensbildet, og det er Åsgard, Alfheim, Midgard, Niflheim, Jotunheim, Svartalfheim, Muspellsheim, Helheim og Vanaheim.

Man kan enkelt og greit sammenlikne denne ordningen og plasseringen av stedene med årringer i trærne.


















Hvordan menneskene ble til er en annen historie. Det sies at gudene Odin, Ve og Vilje en gang gikk langs en strand og fant to trestokker, en av ask og den andre av alm. Da Odin så disse ga han de liv ved å blåse livets pust inn i trestokkene. Deretter ga Vilje dem forstand og bevegelse, og Ve ga dem form, tale, hørsel og syn. Til slutt ga de dem varme og farge, og trestokkene ble da gjort om til mann og kvinne. Mannen ble kalt Ask og kvinnen Embla. På denne måten ble menneskene skapt.


KILDE:
http://no.wikipedia.org/wiki/Norr%C3%B8n_mytologi

Dårlig hårdag.

Jeg så meg i speilet. En kvalmende følelse trengte seg gjennom kroppen.
Komplekser!
Med en klump i halsen og tung pust fikk jeg akutt lyst til å knuse speilet. Faen heller, tenkte jeg, mens jeg stod og så bedrøvet på speilbildet.
Tørt og sprøtt hår med noen passende krøller stod til alle kanter. Hvis jeg i det hele tatt skulle prøve å assosiere det med noe annet enn en oppvaskkost, så ville det blitt tang. Tang som ligger og flyter på havets overflate.
Noen ville kalt det selvkritikk, andre ville kalt det selvforakt.
Jeg kaller det en dårlig hårdag.

Blogg.

Jeg liker egentlig ikke blogger, jeg synes de er skumle. Men nå er jeg nødt til å blogge, siden det er en del av norskfaget i år. Jeg tror læreren min er den ultimate bloggeren :D
Uansett, jeg skal prøve å blogge så mye som jeg tør. Siden jeg må.


Blogg-blogg-blogg. Det var et ganske fint ord.

BLOGG! :)