Dårlig hårdag.

Jeg så meg i speilet. En kvalmende følelse trengte seg gjennom kroppen.
Komplekser!
Med en klump i halsen og tung pust fikk jeg akutt lyst til å knuse speilet. Faen heller, tenkte jeg, mens jeg stod og så bedrøvet på speilbildet.
Tørt og sprøtt hår med noen passende krøller stod til alle kanter. Hvis jeg i det hele tatt skulle prøve å assosiere det med noe annet enn en oppvaskkost, så ville det blitt tang. Tang som ligger og flyter på havets overflate.
Noen ville kalt det selvkritikk, andre ville kalt det selvforakt.
Jeg kaller det en dårlig hårdag.