Her har vi AIDS-sangen vi har lært av våre ugandiske venner. Den har brent seg fast på hjernen min, og det er ikke snakk om at den vil slippe taket heller. Jeg håper jeg ikke er den eneste som synger denne sangen til alle døgnets tider. SÅ hjerteløs og kald er jeg faktisk. Kanskje jeg til og med synger den i søvne, eller gjør noen passende moves mens den surrer og går oppe i topplokket. Men hey, respect.
Philly Lutaaya - Alone.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar