Noen ganger kan det virke for bra. Altfor bra til å være sant. Og det er faktisk sant. Det virker så bra at man uten tvil vil fortrenge alt av kunnskap, fornuft og fakta tvert. Man lukker ørene for alt og alle, og er fast bestemt på at "det skjer ikke meg".
Etter hvert reduserer man ubevisst synet til et helt fantastisk tunnelsyn og bare kjører på med sitt eget løp og er så unbelieveable trangsynt og naiv at du AAANER ikke! I tillegg er man like sikker som måneden før på at "jada, det KAN skje, men det skjer bare ikke meg". Man vil ikke en gang tenke på å nøle, til og med bare det å tenke seg om en ekstra gang vil være bortkastet energi..Så sikker er man! Det er jo bare hver enkelt som har kontrollen, og kontroll og oversikt over kontrollen.
Alt man har lært, alt man har hørt og alt man har lest, kanskje til og med alt av dokumentarprogrammer man har sett; det tolkes på nytt i hodet ditt, og det skjer helt auomatisk. Man kan vel si at det er til en viss grad ustyrlig automatisk, siden dette bare er noe som skjer anytime anywhere. Skjønner'u? Plutselig innser man at alt det man har blitt fortalt som barn bare er en lang rekke overdrivelser. Det er bare ting som er satt helt på spissen fordi vi skal frykte det helt fra starten av livet og dermed skape større avstand til det. Det man da raskt forstår, er at dette bare er ytterliggående saker som har blitt altfor oppblåst av både den ene og den andre i histen og pisten. Dette medfører da at hver eneste gang en slik sak blir fanget opp av en eller annen kynisk retard (gjerne hvis utfallet i saken er det verst tenkelige), så sørger han for at hvert eneste menneske i hele Norge blir informert om denne tragedien (som allerede fra starten av både var opplagt og forventet, utviklingen tatt i betraktning), og til slutt avslutter han hele saken med å strååle ut det energifylte, retoriske spørsmålet "hva var det jeg sa?" så langt øyet ser, med en mørk og sarkastisk glans bare for å vise hvem som er søppel og ikke.
Man skjønner plutselig at all den frykten man ble matet med som barn, alle de tragiske historiene man har fått hørt om og om igjen, ja, til og med den endeløse avstanden vi er oppdratt til å ha til visse mennekser og/med sykdommer rett og slett verken er rimelig eller rettferdig. Det er bare tull, og vet du hvorfor? Det er fordi at all "faktaen" man får om dette alltid vil være noe påpyntet, og det vil bestandig gå de "friske og verdifulle" i favør. Ekte fakta får man kun av ekte opplevelser. Enkelte mennesker kan risikere å bli utfryst fra samfunnet fordi de en gang hadde det bedre enn standaren..
"Det skjer jo for faen ikke meg, hører dere ikke?!" Alt man blir fortalt når man er kommet i denne fasen, vil brått bli vridd om til deres (altså de andre sin) subjektive dumhet og galskap, så klart, nettopp fordi de har ikke peiling, de aaner faktisk ikke. De har bare lest, men hva vet de egentlig helt sikkert? De har bare hørt det verste, det som alltid blir blåst opp til tusen, - det negative.
Dessuten blir de stadig mer selektive, både i hva de velger å høre på, lese om, fokusere på, og ikke minst hva de velger å tro på. Selektivitet, bingo!
De, som alle andre, vet jo at det er en reel mulighet for at resultatet til slutt ender nokså uønsket og uheldig, og faktisk veldig utenkelig selv om man nok til en hver tid har det liggende og murre i bakhodet. Men, det er akkurat på grunn av denne mulige konsekvensen de velger å legge mye mer vekt på det negative enn det positive. Hvem sier at det er akkurat dette som blir utfallet i hvert eneste tilfelle? ..eller i mitt tilfelle? Kanskje ditt? Who?
"Ja, det kan skje, men det skjer ikke meg. Slike ting skjer faktisk bare med tredve år gamle storbygutter som har kroppen dekt av røffe, solide og utslitte tatoveringer, og har en minimal eller helt ubrukelig utdanning". Man tenker nesten litt sånn "fyfaen, er du dum, eller?" Men seriøst, det virker bare for bra. Så bra at det ikke har noen negative sider, de negative sidene er utvilsomt ikke-eksisterende. Folk bare dikter opp eventuelle negative sider med det fordi de ikke unner andre mennesker noe så bra. Sykt? Mmh, believe me.
Men du skjønner, det verste av alt er at etter en stund (denne stunden er som regel mye kortere enn hva man hadde tillatt seg selv å tippe), så popper de negative elementene plutselig opp, en etter en. Når alle disse negative elementene som folk har prøvd å rævkjørt deg med i ukevis omsider er ferdigpoppet og står på stedet hvil, så tar man et lite steg til siden for å forsikre seg om at man garantert vil få et ekstra pust i bakken. Så prøver man å holde stø kurs rett framover, verken opp eller ned, hit eller dit.
Når nervene i kroppen endelig har blitt kjemisk avslappet etter en humpete "virgin ride", kursen er kontrollert og man til slutt har klart å venne seg til den nye tilværelsen, blir man straks pisket i baken igjen og får en rimelig kraftig beskjed om at dette er "langt fra over".
Deretter presterer disse negative sidene fra ingensteds å samle opp all ondskap i hele verden på en gang, slik at det neste steget bare er å luske frem noen negative sider om seg selv som faktisk er dobbelt så negative. Dette gjør at de negative sidene blir dobbelt så negative som det de var i utgangspunktet, og waay too much negative enn man hadde forestilt seg da man danset på skyer.
Det farlige og risikofylte med det som er enormt bra, er at det umiddelbart vil produsere en enorm kraft som i 99,9% av tilfellene ikke en gang er noe poeng i å prøve å bekjempe. Noe som virkelig er så bra, så bra at man ikke er i stand til å tenke på noe bedre, det vil komme til å suge ut alt det negative tvert, og forvandle det om til rosa glitter som sprutes ut i den friske vårlufta og forsvinner med den uendelige vinden som aldri hviler. Det er kun fordi det er så bra. Det er faktisk så bra at til tross for at det alltid er minst èn negativ side om alt i hele verden, så finnes ikke den i dette tilfellet. Det er kort og godt ikke mulig at noe så bra skal sitte med noen negative sider, for ja, det er faktisk bare for bra!
Men heele greia med dette og alt, er egentlig at...
Faen. Nå har jeg skrevet så mye at jeg glemte av hele, jævla poenget..
+av+27_11_01.gif)
