Ice dance.

Perfekt vintervær. Herlig røyk. Teoriprøveflaks. En dag igjen. Elendige tv-programmer. For lite penger. For lang ventetid. For glatt. Ja. Faen.
Jeg vil ha vår. Og sommerferie. Nå. Gaaahh.

If I gave you pretty enough words.
Could you paint a picture of us that works.
An emphasis on function rather than design.
Aren't you tired cause I will carry you, on a broken back
And blown out knees, I have been where you are for a while..
Aren't you tired of being weak?

Legg merke til at..

..de som finner glede i å såre andre,
er de mest sårbare.
De som kritiserer mest,
er de som tåler minst kritikk.
De som stadig forsvarer seg,
er de som lettest angriper.
De som snakker høyest,
er de som har minst å si.
De som er mest gjerrige,
er de som lettest tar imot.
De som lett avslører andre sine feil,
er de som sjeldent bekjenner sine egne.
De som er mest stolte,
er ofte de som ydmyker sine medmennesker.
De som sjeldent tilgir andre,
er de som ofte bagatelliserer sine egne feil.
De som hater mest,
er de som stadig etterlyser kjærlighet.
De som har lite omtanke,
er de som stadig ber om forståelse.
De sterkeste meningene,
kommer ofte fra de med minst kunnskap.

Odas liv.

Støvsugerrøret syng idet taket ras
mens ho Oda strikka
tåran sine til en
fin genser

This could be anywhere in the world

This town has its claws buried in my neck
This town, it takes lives, without mercy, without hate.
The streets are in distress
The sun suffocates behind darkened skies.
The grass is growing on top of my feet
I'm sinking, won't be long, before I'm too deep to run.
The line up seems endless
Underneath the salvation signs.
We are the dead ones, we are the lost cause
We are the bend before the break. Our steps seal our fate.

http://www.youtube.com/watch?v=23Ivt-ikYIk

Da sa en lærer, snakk til oss om kunnskap.

Og han sa:
Ingen kan lære deg noe som ikke allerede halvveis slumrer i din vitens morgendemring.
Læreren som med sitt følge går inn i templet skygge, gir ikke så mye av sin visdom som av sin tro og kjærlighet.
Hvis han virkelig er vis, ber han deg ikke komme inn i sin visdoms hus, men leder deg til din egen forstands dørterskel.
Astronomen kan snakke til deg om sin forståelse av verdensrommet, men han kan ikke gi deg sin forståelse.
Musikeren kan synge for deg den rytmen som finnes i selve rommet, men han kan hverken gi deg øret som fanger rytmen eller røsten som gjenskaper den.
Og han som er innfanget av tallenes vitenskap, kan fortelle om områdene for vekt og mål, men han kan ikke føre deg til dem.
For ett menneskes visjon låner ikke sine vinger til et annet.
Og slik hver og en av dere står alene i Guds viten, må hver og en av dere være alene i sin viten om sin forståelse av jorden.

Og prestinnen snakket igjen og sa: Snakk til oss om fornuft og lidenskap.

Og han svarte og sa:
Ofte er ditt sinn en slagmark hvor din fornuft og dømmekraft går til krig mot din lidenskap og din lyst.
Gjerne ville jeg være en fredsstifter i ditt sinn, så jeg kunne vende dissonansen og rivaliseringen mellom elementene i deg til et harmonisk samspill.
Men hvordan kan jeg klare det hvis du ikke selv er en fredsstifter, nei, en elsker av alle dine elementer?

Fornuften og lidenskapen er din sjøfarende sjels ror og seil.
Hvis roret eller seilet knekker, vil du hvirvles tilfeldig omkring eller også bli liggende stille midt på havet.
For den enerådende fornuft er en begrensende kraft, og den ukontrollerte lidenskap er en flamme som brenner seg selv til døde.

Derfor skal du la ditt sinn opphøye fornuften til lidenskapens høyder, så den kan synge;
Og la fornuften holde kontroll over lidenskapen, så den daglig kan gjenoppstå og som en fugl Phønix heve seg fra sin aske.

Best var det om du betrakte din dømmekraft og din lyst som to elskede gjester i ditt hus.
Jeg er sikker på at du ikke ville gjøre større ære på den ene gjesten enn på den andre; for den som behandler den ene mer likegyldig, mister begges kjærlighet og tillit.

Oppe i fjellene, når du sitter i den kjølige skyggen av de hvite poplene og deler fjerne markers og engers fred og alvor - la da ditt hjerte si i stillhet, "Gud hviler i fornuften."
Og når stormen kommer og den ville vinden ryster skogen, når lyn og torden beretter om himmelens majestet - la da ditt hjerte si med ærefrykt, "Gud rører seg i lidenskapen."
Og siden du er et pust i Guds luft og et blad i Guds skog, skulle også du hvile i fornuften og røre deg i lidenskapen.

Og en mann sa, snakk til oss om selverkjennelse.

Og han svarte og sa:
I ditt hjertes stillhet kjenner du dagens og nattens hemmeligheter.
Men dine ører tørster etter lyden av ditt hjertes kunnskap.
Du vil vite med ord det du alltid har visst med tanken.
Du vil berøre dine drømmers nakne kropp med dine fingre.

Og det er bra det er slik.
Det er nødvendig at din sjels skjulte kilde springer frem og renner mumlende mot havet; og dine innerste skatter skal bli åpenbart for dine øyne.
Men legg ikke dine ukjente skatter på en vekt; og søk ikke etter din dypeste viten med målestav eller loddesnøre.
For et hav er i seg selv bunnløst og umålelig.

Si ikke, "Jeg har funnet sannheten," men si heller, "Jeg har funnet en sannhet."
Si ikke, "Jeg har funnet sjelens sti." Si heller, "Jeg har møtt sjelen på min sti."
For sjelen går langs alle stier.
Sjelen følger ingen strek, og heller ikke vokser den som et siv. Den folder seg ut som en lotusblomst med utallige kronblad.

Da sa en kvinne, snakk til oss om glede og sorg.

Og han svarte:
Din glede er din sorg uten maske.
Og den samme brønnen som din latter stiger opp fra, ble ofte fylt med dine tårer.
Og hvordan kunne det være annerledes?
Jo dypere sorgen trenger inn i deg, jo større glede kan du oppnå.
Er ikke det beger som bærer din vin, det samme beger som ble brent i pottemakerens ovn?
Og er ikke lutten som beroliger ditt sinn, det samme tre som ble uthult med kniver?
Når du er lykkelig, skal du se dypt inn i ditt hjerte, og du vil oppdage at bare det som har gitt deg sorg, kan gi deg glede.
Når du er ulykkelig, skal du igjen se inn i ditt hjerte, og du vil oppdage at du gråter for det som før har gitt deg lykke.

Noen av dere sier, "Gleden er større enn sorgen," og andre sier, "Nei, sorgen er størst." Men jeg sier at de er uadskillelige. Sammen kommer de, og når den ene sitter alene med deg ved ditt bord, skal du huske at den andre sover i din seng.

Som en vektskål vipper du mellom din sorg og din glede.
Bare når du er tom, er du i ro og balanse.
Når skattemesteren løfter deg for å veie sitt gull og sølv, vil din glede eller din sorg heve seg eller senke seg.

Da sa Almitra, snakk til oss om kjærlighet.

Og han løftet hodet og så på menneskene, og det falt en stillhet over dem. Og med høy stemme sa han:
Når kjærligheten gjør tegn til deg, så følg ham, selv om hans veier er vanskelige og bratte.
Og når vingene hans folder seg over deg, så trykk deg inntil ham, selv om sverdet han skjuler mellom fjærene, kan såre deg.
Og når han snakker til deg, så tro på ham, selv om hans stemme kan knuse dine drømmer slik nordenvinden legger haven øde.

For selv når kjærligheten kroner deg, vil han også korsfeste deg. Selv når han lar deg vokse, gjør han deg også mindre.
Selv når han stiger opp til dine høyder og kjærtegner dine sprinkleste grener som skjelver i solen, skal han også klatre ned til dine røtter og ruske i dem der de klynger seg til jorden.
Som kornaks samler han deg opp i seg selv.
Han tresker deg for å få deg naken.
Han sikter deg for å frigjøre deg fra ditt skall.
Han maler deg hvit.
Han elter deg myk;
Og så er du beredt for hans hellige ild, så du kan bli hellig brød under Guds hellige fest.

Alt dette skal kjærligheten gjøre med deg, så du lærer å kjenne ditt hjertes hemmeligheter og gjennom den lærdommen bli en del av Livets hjerte.

Men hvis du i din frykt bare søker kjærlighetens fred og kjærlighetens gleder, da er det bedre du skjuler din nakenhet og går ut av kjærlighetens dør, ut i den verden hvor årstidene ikke skifter, og hvor du skal le, men ikke all din latter, og hvor du skal gråte, men ikke alle dine tårer.

Kjærligheten gir ingenting annet enn seg selv og tar ingenting fra annet enn seg selv.
Kjærligheten eier ikke og kan heller ikke eies;
For kjærligheten er nok i seg selv.